HENRIK HELLSTENIUS

Hva er igjen av et menneske når hukommelsen blir borte. Hvor mye av det vi anser for å være uløselig knyttet til et menneskes identitet forsvinner, når man ikke lenger kan huske sin nære eller fjerne fortid? En som mister hukommelsen mister ikke bare sine minner men også evnen til å delta i kommunikasjonen rundt minnene, enten de nære eller fjerne i tid. Øyeblikk og tid man har hatt med andre har en verdi i og med at det legger seg som minner i de respektive menneskenes hjerner og hjerter. Øyeblikkene forsvinner men minnene består i en eller annen form. Disse minnene hentes frem, de er som gjenstander vi har liggende i et skap, og når man møtes igjen blir de satt fram mellom oss. Noen samvær er nesten utelukkende bygget på disse minnes-gjenstandene.

Den som mister minnene mister også denne grunnleggende forbindelse til andre mennesker. Sammen med et menneske som mister hukommelsen er man nødt til å forholde seg annerledes. Man kan ikke lenger kommunisere via minner fra fortiden, selv ikke den helt nære. Man er overlatt til en nåtid. At samværet her og nå er det som gjelder. Hvert av øyeblikkene man deler er det som finnes, fordi i det øyeblikket har passert, har det ikke laget noen spor, eller laget seg som en gjenstand i skapet til den med minnestap.

Perte de mémoire kan oversettes til ”Minnestap”, og er skrevet som en musikalsk og tekstlig refleksjon rundt møtet med Alzheimers sykdom. Det er et stykke instrumentalteater hvor utøveren synger, snakker, spiller og beveger seg. Han personifiserer det minnsetapte menneske både i musikalsk, tekstlig og fysisk kontekst.

Stykket er spesielt skrevet til Per Arne Glorvigen, som i likhet med komponisten har en far med Alzheimer. Verket spiller opp til hans spennvidde som utøver, fra virtuos musiker til skuespiller og gjøgler. I den fjerde satsen har Hellstenius gitt han en åpen kadens som Glorvigen fyller med et lite interaktivt teater. Han går ut blant publikum og snakker til dem,og skaper dermed en relasjon mellom solist og utøver som er uvanlig selv i moderne konserter. Teksten er på fransk, ettersom Per Arne Glorvigen bor i Paris og er like komfortabel på fransk som på norsk.

Verket føyer seg inn i en rekke verk Hellstenius har skrevet de siste årene som i sterkere grad inkorporerer utøverens evner utover det å spille et instrument. Det kan være aspekter fra utøverens egne liv eller annet. Poenget er å skape en mer total polyfon situasjon, hvor tekst, bevegelse og musikk samlet formidler verket. Ikke det rent musikalske alene. Det er et ønske om å skape en ”uren” form hvor musikken besmittes men også utfordres av tekst og bevegelse, elementer fra ”virkeligheten” og annet. Denne tradisjonen kalles gjerne instrumentalteater, men i forbindelse med Hellstenius verker som ”Perte de mémoire”,

”Readings of Mr. G” , ”Victoria Counts” og ”Personality & Essence” har de i tillegg en tilknytning til en personlig dimensjon hos utøveren og/eller komponisten. Det er intensjonen å sette opp et spenn fra det gjennomkomponerte til det improviserte, fra det tragiske til det komiske (alle som har vært i møte med Alzheimer-pasienter har møtt mye av begge deler), skape et ”urent” verk som kan formidle noe av det kaotiske, tragiske og komiske ved minnestapet.

Stykket er skrevet i fem deler:

I Impressions/Mémoire Inntrykk/Minner

II L´Abysse Avgrunnen

III Diagnostic Diagnose

IV Commentaires Kommentarer

V A la fin de l´eté Ved sommerens slutt

TEKSTER:

III. DIAGNOSTIC

je pers

je pers de

je pers de je

je pers je pers de mémo

je pers de mémoire

je pers de mémoire

de mémoire

pers de mémoire

qui génente

qui génente de

qui génente le suivi de

mémoire qui génente le suivi de mon

de mon travaille

j´oubli

j´oubli des noms des choses

des noms des choses

de choses simple

j´oubli des noms des choses simple

comme le beurre ou le lait

je ne reconnaitre pas

je ne reconnaitre pas des amis

des amis ou des proches

je pers

je pers du sense

je pers du sense de l´orientation

des delires

des halucinations

insomnies

perte

perte totale

perte totale de mémoire

incapacité á reconnaitre des proches

perte totale de mots

difficulté a manger

á avaler

incapacité vis-á-vis tout les acts de la vie

se laver

s´habiler

se nourrir

se de placer

ALITEMENT PERMANENT

IV. COMMENTAIRE

[Improvisert]

V. VERS LA FIN DE L´ ETE

Je

Je ne

Je ne [t]

Je ne [t] en

[t] en veux

t´en veux pas

veux pas

je ne

je ne

je ne

je vois pas

j´ai oublié

ou [b] lié

qui tu étais

de toi

souvenir

j´ai

ou

[b]

lié

a

la

fin

de

la

fin

de

l´eté

j´ai

tout

j´ai

tout

ou

blié

ou

bli

é